lørdag 29. august 2009

Værschäfer på taket!

Schäferhund som værhane, det er vel stilig! Den er levert av Frank Smed på Oppdal, og kom opp på taket i dag!

Den "ekte" (og sjenerte) schäferhunden i matfatet:

fredag 28. august 2009

Et fint gammelt speil (og en gammel perle)!

Dette gamle speilet skal være verdifullt, men plasskrevende er det. Derfor holder det til i gangen i underetasjen. (Se refleksene i speilet! Kommer man inn i en annen og ukjent verden ved å gå inn gjennom det, slik som Alice gjorde)?





Et bilde, "Storm ved kysten", malt av O. Knudsen i 1944. For stort for stueveggen det også, derfor plassert sammen med speilet "der nede". En gammel ørelappsstol, restaurert og omtrukket i nyere tid. Legg merke til antimakassaren!(Antimakassar, et stykke (særlig heklet) tøy, hengt på en stol- eller sofarygg for å beskytte den mot fett og olje fra håret.) Kilde: Store Norske Leksikon.
Et gammelt nøttetreskap fra midten av 1800-tallet, for dekketøy og lintøy. Gamle ting med historie!




Plaketter utgitt i f.m. Det norske Arbeiderpartis 100-årsjubileum i 1987. M/S Hallfried, Bergen - Venezia 10-2-1925, det første skipet min kapteinsvigerfar seilte med. Kobberstikk av en trollgubbe, laget av en kar fra Island som heter Sigthor. (Nidarosdomen under).





















torsdag 27. august 2009

Fuglebad og sånt . . .

Måtte ta med noen bilder fra mobilen også, her er rhododendronblomsterprakten vår! Og så litt skryt over å ha (forhåpentligvis!) vervet litt grasrot på Hanøytangen for Dyrebeskyttelsen Hordaland. Fuglebadet som jeg satte opp i vår, bare så synd at fuglene ikke ser ut til å ville bruke det (men det tar seg godt ut!




To fine bilder av Gizella, Perrex fikk være med på det ene!

Jeg er litt flau, for da jeg tok den mobilen jeg har nå i bruk, tenkte jeg ikke på video- og bildeoverføring, så jeg heiv alt ledningdilldall som fulgte med den. Handsfree f.eks. har jeg ingen nytte av, fordi jeg aldri bruker mobilen når jeg kjører. Så i dag var jeg i den nye, fine Lefdal –butikken i Åsane og kjøpte meg en USB-kabel som passet. Litt plundrete å få til, men "all vår början bliver svår, bättre går det år
för år", som svensken sier!

En vaiende vimpel og en kamerasky hund!

Jeg måtte jo prøve meg på videoklipp også, og siden vimpelen vår var det eneste som var i bevegelse den dagen:

>

. . . men filmstjerne blir jeg nok ikke, hvis jeg ikke får en bedre fotograf (sier Perrex)!

Ja da, jeg lover å slette disse og komme tilbake med noe bedre når jeg har fått øvd meg litt!

onsdag 26. august 2009

Branntrøyen!

I Dyrebeskyttelsen Hordaland sitt lotteri for vel ett år siden var vi så heldige å vinne hovedpremien, en Branntrøye lik den som ble brukt i stiftelsesåret 1908, og med signaturene til spillere, trenere etc. som sto for seriegullet i 2007! Vi har somlet litt med å ta godt vare på dette klenodiet, men nå er trøyen kommet på plass i glass og ramme!


Ser man godt etter, så er jammen fotografen=meg med på bildet også! Jeg har også fin trøye, på den står det:

Cafepress.com har masse morsomme T-skjorter og gaveartikler!


Logoen her er bare en liten bonus til han i familien som bryr seg om fotball! Perrex og jeg gjør det IKKE. Fotball er ikke idrett og idrettsglede, kun kjøp og salg og store penger, altfor store både til "bakmenn" og til unge jyplinger som har det i beina, ikke i hodet. Men skjorten er kjempegøy å ha, og SK Brann (og andre fotballklubber) skal ha stor kred for innsatsen. FØR hele greien ble en ren pengemaskin.

tirsdag 25. august 2009

Middagstid!

Perrex hater å bli fotografert, når jeg kommer med kameraet stikker han og gjemmer seg!Men siden han er medeier i denne bloggen må han jo vises frem litt, og når middagen er servert er det rette tidspunktet å knipse. Da er han så langt inne i mathimmelen at han ikke bryr seg om noe annet!

Perrex spiser Hill's Joint Diet fôr, han er over 8 år, og ønsker å ta vare på leddene sine!
(opps, reklame uten å få betalt for det!)

Bukkhoinna hass far

Min far vokste opp på en gård i Trøndelag. Yndlingsdyret hans der var en svær geitebukk (purka var han mindre begeistret for). Da bukken i sin alders tid dro til de evige gressganger, fikk far overta det praktfulle geviret dens. I leiligheten, hvor vi bodde i min oppvekst, var det gipsvegger, disse tålte ikke vekten av de svære hornene. Men far løste problemet ved å drive inn fire kjempeskruer som han mutret på andre siden av veggen! Da leiligheten skulle tømmes og selges for noen år siden, overtok jeg dette geviret, det henger i vindfanget over døren inn til entreen. Her er det trevegger, så muttere var unødvendig:

Jeg er ikke så veldig opptatt av ”ting”, men gamle saker med historie har jeg hjerte for!
Far var en stor dyrevenn, men purka på gården var han som sagt redd for! Hvis gutten stakk av og ikke ville inn om kvelden, ropte en voksen ”kjæm du itj inn no, så seinne æ ut purka ætte dæ!” Da fikk han fart på seg!


Gården der far vokste opp (nede til venstre i bildet), jeg var der ofte selv i barn/ungdommen:



Bildet ovenfor er et flyfoto fra tidlig 60-tall, her kommer noen bilder jeg har kopiert fra Snillfjord kommunes hjemmeside, de viser det samme området i mer moderne tid:
1: Kulturlandskap på Vennastranda, 2: Vennadalen (til seters!), 3: 17-maitog på Vennastranda. Minst to damer går i rød trønderbunad her, maken til den jeg har. Bunaden er mye brukt i Sør-Trøndelag, og finnes også i blå og grønn utgave.




Livet på den røde trønderbunaden, ovenfor er min sølje "Agnus Dei" som bæres i en kjede rundt halsen, men festes til drakten på samme måte som søljen på bildet nederst. Søljen som holder skjortekragen sammen i halsen er maken til den jeg har.(Jeg reagerer litt på langt, hengende hår til bunad, det tar oppmerksomheten bort fra alle de fine detaljene på drakten. Til bunad passer det bedre med en flette bak, eller håret oppsatt med en kam e.l. på bakhodet).




Apropos gevirer; her er noe jeg er litt stolt av! Et håndknyttet veggteppe, motiv "Hjort i skogsbrynet". Jeg drev en del med Readicut-knytting, men dette var det suverent største motivet, nesten 2x1 meter. Det var vel etter denne store og tidkrevende jobben at jeg gav meg med Readicut!

mandag 24. august 2009

Høst og høstlige tiltak

Vi har et fantastisk gavmildt rognebærtre like utenfor terrassen. Vakre, hvite blomster tidlig om sommeren, et vell av enda vakrere, røde bær om høsten. Man kan plukke mange kilo bare ved å stå inne på terrassen med en saks! For mange år siden fant vi ut at vi måtte bruke denne naturens generøsitet til noe, og valget falt på likør. Men selv om de ikke henger så høyt, så er de sure, disse rognebærene! Der kom det gamle Czar-plommetreet vårt til unnsetning. Noen år utrolig gavmildt, andre år tilsvarende gnitent. Men også i år gav det gamle treet nok til å gi likøren den deilige, syrligsøte smaken, og til litt spise i tillegg.

Her er den, 10. årgang av Furumyrs Lill-Satan likør, med rognebær og Czar-plomme. Og så sprit og sukker da! Nå skal den godgjøre seg på Norgesglass i minst 4 uker før den siles og helles på flaske! Lill-Satan selv,som har gitt navnet til likøren, og alle de flygende kompisene hans har plenty igjen av bær å forsyne seg med!Så fint å kunne dele godene!
Hvis noen vil prøve seg på å benytte de flotte rognebærene til noe (likør, gelé osv.) så husk at bærene skal ha en frostnatt før de brukes for å avbitres. En overnatting i fryseboksen gjør samme nytten.


"Høyt henger de, og sure er de!" Til høyre en svarthyllbusk, bærene er ikke modne ennå, men som modne kan de tørkes noen timer på svak varme i stekeovnen. Det gir en herlig te! Knus de tørkede bærene i morter og trekk de i kokende vann. Ifølge folkemedisinen skal svarthyllte hjelpe mot det meste av plager!













En liten historie knyttet til svarthyllen: For mange år siden oppdaget jeg noe jeg trodde var en ornitologisk sjeldenhet i hagen vår, nemlig en ringdue. Ifølge min fuglebok finnes ikke ringduer på vestlandet, men etter samtale med en ornitolog måtte jeg bare konstatere at fugleboken min ikke var særlig oppdatert. Nå er det en drøss med ringduer her, og om høsten samles de i svarthyllen! Jeg sier vel bekomme til de vakre fuglene (som er lettkjennelige med sin karakteristiske kurring; de avbryter alltid midt i en "setning") jeg trenger ikke svarthyllen i år, har så mye igjen fra i fjor!

Fjorårets årgang av likør og en boks med svarthyllte. Den er utrolig holdbar hvis den oppbevares på et tett glass!

I ca. 40 år har det vært samme "slekten" av blomkarser i bedet langs trappen opp til inngangsdøren! Før var det svigermor og svigerfar som plukket inn frøene, nå er det stort sett han som vasen ved siden av er tilegnet som gjør det!

søndag 23. august 2009

Litt av hvert

Det er ikke noe stas å ta utendørsbilder på denne årstiden, sommerens blomsterprakt begynner å falme. Likevel, noen utendørs detaljer som ikke har med blomster å gjøre; gammelt skipsratt, skipsklokke med svans, skipsur og en modell av en firebladet propell. Mange i famiien har hatt tilknytning til det maritime, så da den nye, store terrassen ble bygget valgte vi å prege den litt med det (inne var det ikke særlig plass til flere duppeditter!)Linned=lintøyskap er noe misvisende på boddøren, innenfor her er det ikke særlig med lintøy! Har flere av disse artige gamle skipsskiltene på diverse dører innomhus.




Litt innomhus: Veslefrikk med fela, trolldeigfigur laget av Berit Hult. Jeg arbeidet hovedsakelig med Veslefrikkfeltet, så denne har fulgt meg i mange år. Skomakerlærlinger på slutten av 1800-tallet, et nært familiemedlem er med her. Og på hvilken dør det søte skiltet står skulle være unødvendig å nevne!








gav ut minneplaketter i fm milepæler, og siden disse samsvarer med milepæler i en ansatts arbeidsliv har de fått plass i entreen! Hvis noen aner noe som ligner på pistoler her, så er det helt riktig, de er en del av våpenantikvitetene som far samlet på. Jeg har hele samlingen på veggene her, rene våpenhallen!






















Japansk samuraisverd, tyrkisk krumsabel, gevær fra Napoleonskrigene, joda, vi er en "krigersk" familie!






Hundebildet i midten er et artig minne! Til 12-årsdagen min hadde mormor brodert en pute til meg. Denne fikk hard medfart i årenes løp, men jeg klarte å ta vare på selve motivet av hundeansiktet og sette det inn i en ramme!


Og så drømmefangeren! Den skal henge over sengen og filtrere vekk de vonde drømmene, bare slippe igjennom de gode. Gammel indiansk tradisjon, men denne er kjøpt på Scorpius, Komediebakken 9:


Husk som alltid å klikke på bildene for detaljer!



Flere av de gamle skipsdørskiltene:



Favorittdingsen min! Viser dato, dag, månefase, klokkeslett samt ute-og innetemperatur! Simply love it! Kjekk å ha på sengen, så slipper jeg å stå opp hvis det er for kaldt!



Fretex-dukke, jeg kaller henne Scarlett o'Hara fordi hun er kledd omtrent slik som Scarlett var da hun danset på veldedighetsball i sørgeantrekk! Puff fra Indiska og kiste fra Ellas Stue. - Negerdame fantes i alle sjømannshjem, denne er da litt fin?


Gullkoppen må jo være med! Jeg er usikker på om det var min oldemor eller tippoldemor som opprinnelig eide den, men min mor fikk den ihvertfall i gave fra en av disse en gang hun var alvorlig syk i barndommem. Den ble tatt frem på bursdagene, og bursdagsbarnet fikk drikke sjokolade med krem av den. Ellers sto den trygt plassert i et skap, og det gjør den fremdeles. Bare se, ikke røre, gjelder for slike gamle, skjøre saker.


Litt mere litt av hvert:




























Fra venstre: Røkebord, se kassen med ekte Havanacigarer åpnet til høyre (det er ett lag til under)! Gamle rokokkostoler, som opprinnelig hadde håndbroderte trekk. Da disse ble slitt ut fikk vi stolene omtrukket med lyst skinn hos Bergen Vinylservice. (Ellas Stue fører dessverre ikke gaveartikler som disse fine peiskattene fra Polen lengre). Så "De ensomme gamle", svigerfarskipet "M/S Martin Bakke", en treskulptur i norrøn stil, og en kopi av et tveegget sverd (fra Osebergfunnet).























Heldigvis var det såpass mye uskadet igjen av broderiet på ryggene i de gamle rokokkostolene at vi fikk laget puter av det. Begge disse bildene er malt av Arthur Meyer, med Bryggen som utgangspunkt nederst, Klosteret øverst, med ca. 20 års mellomrom. Ser man nøye etter, ses masten på Ulriken på det øverste bildet, ikke på det nederste. Og til slutt en liten gløtt på kjøkkendøren ut mot terrassen. Vi har enda ikke bestemt oss for om vi skal male eller bevare den naturlige trefargen!