Hvorfor blogge?

Jeg stilte meg selv dette spørsmålet da jeg startet på denne bloggen. Er ikke blogging bare for yngre folk med spesielle interessefelt, og folk med barn i oppvekst og med masse å fortelle om ting som skjer her og nå i livet? Tror ikke jeg er helt enig i det! Gjennom mange år i arbeidslivet har jeg mer eller mindre frivillig måttet følge med på den fantastiske utviklingen i data-verdenen, derfor ble dette en naturlig del av hverdagen. Og ikke minst en naturlig del av den daglige hjernetrimmen. Så da jeg ble uføretrygdet for noen år siden, lenge før normal pensjonsalder, tok jeg de tilegnete kunnskapene med inn i den noe ufrivillige ledigheten. Selvsagt sammen med tilfredsstillende hjemmedata-utstyr.
Jeg vil påstå at data- og internettbruk har bidratt til å holde hjernen i trim. Det holder ikke med bare aviser, bøker, TV, kryssord og annet som bare absorberes, og fort blir lagret på fjernlager!
Jeg har i lang tid fulgt mine skjønne naboers blogg, og andre relaterte blogger, så da jeg følte at hjernen begynte å komme litt ut av modus forleden dag, tenkte jeg at dette må jo jeg også kunne klare?
Derfor ble altså denne bloggen opprettet! For at en uføretrygdet som føler seg litt satt ut av samfunnet skulle få samarbeide mere med hjernen sin igjen. Jeg skulle ønske at flere på 50+ kunne gjøre det samme. Mange i denne aldersgruppen har dataangst, det vet jeg, og det er forståelig også når det gjelder de i gruppen som har hatt lite eller ingenting med denne dataverdenen å gjøre gjennom arbeidslivet. Jeg skulle ønske at noen av disse kunne ha kikket innom min blogg, så kunne jeg kanskje ha hjulpet til med å åpne døren litt på gløtt! Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å forstå ekspertenes forklaringer, men jeg er amatør og snakker amatørspråk (sier gjerne ”trykk på den greien der” og skyr uttrykk som ”kompabilitetsmodus”). :-)
Så, jeg overbeviste hjernen min om at den og jeg skulle klare å opprette en blogg. Og vi gjorde det, men vi sleit litt med telleverket! Det gikk det også.
Men hva bloggen skal fylles med fremover? Strukturen og de store fremtidsvyene er nok ikke helt på plass. Kanskje blir det noen flere koselige, gamle svart/hvitt-fotografier? Og så er det stortingsvalg om en drøy måned, kan det bli et heftig språkbruk her da?
Men, til alle (og kanskje spesielt til dere 50+): Velkommen til bloggen min, jeg blir glad både for kommentarer og diskusjonsinnlegg!