tirsdag 25. august 2009

Bukkhoinna hass far

Min far vokste opp på en gård i Trøndelag. Yndlingsdyret hans der var en svær geitebukk (purka var han mindre begeistret for). Da bukken i sin alders tid dro til de evige gressganger, fikk far overta det praktfulle geviret dens. I leiligheten, hvor vi bodde i min oppvekst, var det gipsvegger, disse tålte ikke vekten av de svære hornene. Men far løste problemet ved å drive inn fire kjempeskruer som han mutret på andre siden av veggen! Da leiligheten skulle tømmes og selges for noen år siden, overtok jeg dette geviret, det henger i vindfanget over døren inn til entreen. Her er det trevegger, så muttere var unødvendig:

Jeg er ikke så veldig opptatt av ”ting”, men gamle saker med historie har jeg hjerte for!
Far var en stor dyrevenn, men purka på gården var han som sagt redd for! Hvis gutten stakk av og ikke ville inn om kvelden, ropte en voksen ”kjæm du itj inn no, så seinne æ ut purka ætte dæ!” Da fikk han fart på seg!


Gården der far vokste opp (nede til venstre i bildet), jeg var der ofte selv i barn/ungdommen:



Bildet ovenfor er et flyfoto fra tidlig 60-tall, her kommer noen bilder jeg har kopiert fra Snillfjord kommunes hjemmeside, de viser det samme området i mer moderne tid:
1: Kulturlandskap på Vennastranda, 2: Vennadalen (til seters!), 3: 17-maitog på Vennastranda. Minst to damer går i rød trønderbunad her, maken til den jeg har. Bunaden er mye brukt i Sør-Trøndelag, og finnes også i blå og grønn utgave.




Livet på den røde trønderbunaden, ovenfor er min sølje "Agnus Dei" som bæres i en kjede rundt halsen, men festes til drakten på samme måte som søljen på bildet nederst. Søljen som holder skjortekragen sammen i halsen er maken til den jeg har.(Jeg reagerer litt på langt, hengende hår til bunad, det tar oppmerksomheten bort fra alle de fine detaljene på drakten. Til bunad passer det bedre med en flette bak, eller håret oppsatt med en kam e.l. på bakhodet).




Apropos gevirer; her er noe jeg er litt stolt av! Et håndknyttet veggteppe, motiv "Hjort i skogsbrynet". Jeg drev en del med Readicut-knytting, men dette var det suverent største motivet, nesten 2x1 meter. Det var vel etter denne store og tidkrevende jobben at jeg gav meg med Readicut!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alltid hyggelig med en kommentar!