fredag 24. februar 2012

Farvel, Perrex av Vestvarden



Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå -
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt…., det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før -
aldri mer “oss to”.
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de, – jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selvom du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.

Hvem var det som sa “BARE EN HUND”…..

(Forfatter ukjent)

Sov godt, elskede venn.

3 kommentarer:

  1. Vakkert dikt til en vakker hund. Dette var veldig veldig trist. Vi tenker på dere. Klemmer fra naboene

    SvarSlett
  2. Å nå triller tårene her.. For noen utrolig vakre og beskrivende ord... Det er så fryktelig vondt det du skal gjennom nå. Jeg sender deg mine varmeste tanker og beste klemmer Randi. Hvil i fred kjære Perrex. Den magre trøsten er at nå har du det godt, på de evige flotte jaktmarker. Der vil du bli ønsket vel i mot av min nydelige shæfergutt Sjeik.

    SvarSlett
  3. Jeg føler med deg nå.
    Vi mistet vår lille Tim så brått i fjor sommer.
    Og jeg tenker fremdeles på ham, nesten hver eneste dag. Men som Merethe sier, - på de evige jaktmarker treffes de alle og har det kjekt !!

    SvarSlett

Alltid hyggelig med en kommentar!